Det Gode Liv

Det vi kaller det gode liv kan defineres som et ideelt bilde av ”det perfekte liv” for en gruppe mennesker. Det er vanskelig å finne et korrekt fasitsvar på det gode liv er fordi det er så mange forskjellige kulturer og religioner slik at man har forskjellig syn på det de kaller det gode liv. Urfolk og erniske minoriteter har også andre måter å se ”det gode liv” på. Derfor er det lett å kalle dem stereotypisk.

Samene som holder til i nordligste delen av Norge er et slag av urfolk som i mange år har blitt undertrykt av majoritetsbefolkningen på grunn av deres kultur, religionsyn og væremåter. Samene som vi kjenner dem nå har en lang historie bak seg og dette kan reflekteres i deres syn på ”det gode liv”. De er også veldig knyttet til naturen og dermed jobber de for å bevare den. Mange minoritetsgrupper har historie der de har blitt undertrykt av majoritetsbefolkningen, noe som har preget dem sterkt som Kautokeino opprøret der samene ble tydelig undertrykt pga deres kultur og deres økende problem med alkohol.

Etniske grupper som immigranter og innvandrere får ofte problemer med å tilpasse seg den nye kulturen og samfunnet når de kommer til Norge. Mange har også med seg sine egne tradisjoner og følger deres egen religon istedet for å ta seg til rette i det norske samfunnet, men det er bare deres måte å leve på og de er nesten pliktig til å følge det etter deres religion. Og med det sørger de for at de lever sånn som de skal og det er da et forsøk på å leve ”det gode liv”. De kan også ta det med seg for at de skal føle seg mere trygg i det nye samfunnet som de har flyttet til.

En av de viktigste punktene når det kommer til synet på ”det gode liv” er kultur. Kulturen til de forskjellige minoritetsgruppene og folkeslagene har forskjellige innlærte levemåter med normer og tradisjoner som følges generasjon etter generasjon. Kultur kan sammenlignes som en del av identiteten til en person og derfor er det viktig for mennesker å følge kulturens tradisjoner selv om de flytter til et annet land med andre kulturer og tradisjoner. Et eksempel på forskjell på tradisjoner er snakken om Hijab på skolen og på arbeid. For oss nordmenn er det unormalt å ha på seg slike hodeplagg, men for de med Hijab er strengt når det gjelder å ha den av blandt folk.

Ifølge SSB (Statistisk Sentralbyrå) vil oss nordmenn definere det gode liv som et liv med god økonomi, fritid og samhold. For de fleste nordmenn vil dette høres ut som et perfekt liv, men for minoritetsgruppene vil dette være litt andreledes etter deres forventninger og erfaringer i livet.

Som vi vet så er Norge et veldig rikt og mektig land og dermed har Norge muligheten til å fylle alle fem behovene fra Maslows behovspyramyde i motsetning til andre land. I andre land kan ønsket om å oppfylle de tre første høres fristende ut for å få ”det gode liv”.

En ting som har veldig mye å si om oppnåelsen av ”det gode liv” er oppveksten. Når et barn vokser opp ser han fram til når han er voksen og har et stort hus og masse penger. Han setter rett og slett for høye forventinger til framtiden. For mesteparten av barnene som har de tankene ender opp med å bli skuffet i voksen alder. Foreldrenes utdanning og levestandar har faktisk mye å si på barnets forventninger til framtiden. For da får barnet se hva som må til for å oppnå målene sine.