torsdag 4. februar 2010

Sosialkunnskap Teori

Sigmund Freud og Freuds psykoseksuelle teori

Sigmund Schlomo Freud var født 6.mai 1856 i Østerike-Ungarn. Han var en nevrolog og psykiater med Jødisk opprinelse. Han tankegang og syn på mennesket har vært basisen for all forskning og studier på menneskesynet fra hans død til den dag i dag. Han hadde teorier om hvordan menneskesinnet fungerer og den mest kjente av dem er den psykoseksuell teorien. Hans teorier gikk ut på betydningen av underbevisthet og erfaringer som man skulle ha i barndommen som skal utvikle og funksjonere menneskenes psykiske liv.

Psykoseksuell Teori:

Freuds forskning på menneskesinnet var han spesielt opptatt av hvordan ting som skjer i barndommen kan gi problemer senere i livet til en person. I hans psykoseksuelle teori var han spesielt opptatt av de ubeviste konfliktene mellom Id, ego og superego. I følge Freud var disse elementene de viktigste i personligheten til en person. Og disse elementene vokser fram hos en person i løpet av de 5-6 første leveårene.

Han delta da dette inn i Id, Ego, Superego:

• Id (ubevisst): Det er det største spekteret av psyken. Id er det eneste spekteret som er medfødt hos en person. Iden til en person er en lyst- og behagskilde som konstant sender oss impulser begjær. Og dette gjelder stort sett impulser om seksuelle eller aggresive handlinger. Iden til en person lever på en måte i sin egen verden der den ikke har kontakt med bevistheten eller den virkelige verden til personen. Den er bare opptatt av å tilfredsstille personens impulsive ønsker.
• Superego (bevisst): Superego er så si motsatte avl Id. Dette er da den beviste delen av psyken til en person og som utvikles gjennom oppdragelse og sosialisering gjennom barndommen. Superego er dermed det som stopper oss med å gjøre noe som Iden ville gjort som ikke egentlig er noe som folk ville gjort. Hvis vi ikke hadde hatt denne delen av psyken ville folk fått mye seksuelle impulser og mest sannsynlig utført det.
• Ego (Delvis bevisst eller prebevisst): Til slutt har vi det som kalles Ego. Det er da en mellom ting mellom Id og superego. Ego har kontakt med begge partene og har som oppgave å tilfredstiller både Iden og superego. Ego skal beregne slik at iden får impulser og begjær, men i en begrenset mengde og dermed kommer superego inn. Dette er da jobben til ego.



På bildet kan man se hvordan disse elementene viser seg i virkeligheten. Her er det da illustrert som et isberg i haver.
• Den nederste delen er det som er ubevisst.Her er da Iden og store deler av superego. Dette er da det som skjer i hodet uten at man egentlig ikke legger merke til det.
• Den miderste delen er delen som er delvis bevisst. Her er det da ego og superego som jobber. Mest ego som jobber på dette stadiumet og kontrollerer mellom Id og superego
• Den øverste delen er den bevisste delen. Denne delen består også bare av superego og ego. Også her er mesteparten ego slik at fordelingen skal bli likt mellom id og superego.

mandag 9. november 2009

Det Gode Liv

Det vi kaller det gode liv kan defineres som et ideelt bilde av ”det perfekte liv” for en gruppe mennesker. Det er vanskelig å finne et korrekt fasitsvar på det gode liv er fordi det er så mange forskjellige kulturer og religioner slik at man har forskjellig syn på det de kaller det gode liv. Urfolk og erniske minoriteter har også andre måter å se ”det gode liv” på. Derfor er det lett å kalle dem stereotypisk.

Samene som holder til i nordligste delen av Norge er et slag av urfolk som i mange år har blitt undertrykt av majoritetsbefolkningen på grunn av deres kultur, religionsyn og væremåter. Samene som vi kjenner dem nå har en lang historie bak seg og dette kan reflekteres i deres syn på ”det gode liv”. De er også veldig knyttet til naturen og dermed jobber de for å bevare den. Mange minoritetsgrupper har historie der de har blitt undertrykt av majoritetsbefolkningen, noe som har preget dem sterkt som Kautokeino opprøret der samene ble tydelig undertrykt pga deres kultur og deres økende problem med alkohol.

Etniske grupper som immigranter og innvandrere får ofte problemer med å tilpasse seg den nye kulturen og samfunnet når de kommer til Norge. Mange har også med seg sine egne tradisjoner og følger deres egen religon istedet for å ta seg til rette i det norske samfunnet, men det er bare deres måte å leve på og de er nesten pliktig til å følge det etter deres religion. Og med det sørger de for at de lever sånn som de skal og det er da et forsøk på å leve ”det gode liv”. De kan også ta det med seg for at de skal føle seg mere trygg i det nye samfunnet som de har flyttet til.

En av de viktigste punktene når det kommer til synet på ”det gode liv” er kultur. Kulturen til de forskjellige minoritetsgruppene og folkeslagene har forskjellige innlærte levemåter med normer og tradisjoner som følges generasjon etter generasjon. Kultur kan sammenlignes som en del av identiteten til en person og derfor er det viktig for mennesker å følge kulturens tradisjoner selv om de flytter til et annet land med andre kulturer og tradisjoner. Et eksempel på forskjell på tradisjoner er snakken om Hijab på skolen og på arbeid. For oss nordmenn er det unormalt å ha på seg slike hodeplagg, men for de med Hijab er strengt når det gjelder å ha den av blandt folk.

Ifølge SSB (Statistisk Sentralbyrå) vil oss nordmenn definere det gode liv som et liv med god økonomi, fritid og samhold. For de fleste nordmenn vil dette høres ut som et perfekt liv, men for minoritetsgruppene vil dette være litt andreledes etter deres forventninger og erfaringer i livet.

Som vi vet så er Norge et veldig rikt og mektig land og dermed har Norge muligheten til å fylle alle fem behovene fra Maslows behovspyramyde i motsetning til andre land. I andre land kan ønsket om å oppfylle de tre første høres fristende ut for å få ”det gode liv”.

En ting som har veldig mye å si om oppnåelsen av ”det gode liv” er oppveksten. Når et barn vokser opp ser han fram til når han er voksen og har et stort hus og masse penger. Han setter rett og slett for høye forventinger til framtiden. For mesteparten av barnene som har de tankene ender opp med å bli skuffet i voksen alder. Foreldrenes utdanning og levestandar har faktisk mye å si på barnets forventninger til framtiden. For da får barnet se hva som må til for å oppnå målene sine.

hei hei...

der va vi på blog.